Landbruket er en sektor som egner seg veldig godt for digitalisering. Både innen jordbruk, dyrehold og skogbruk er det stort potensial for å utnytte mulighetene i digital teknologi.
Gevinsten kan blant annet være bedre effektivitet, høyere kvalitet på produktene, lavere kostnader, bedre arbeidsmiljø og mer bærekraftig drift.
Små endringer kan gi gode resultater. Hvis digitalisering kan hjelpe en bonde som omsetter for 2 millioner med å jobbe 5% mer effektivt, vil det gi 100 000 ekstra på bunnlinjen i året.
En utfordring knyttet til digitalisering i landbruket har vært høye kostnader. Mange digitaliseringsprosjekter krever store investeringer, og landbruket består i stor grad av mindre virksomheter. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, både gjennom billigere teknologiske løsninger og ved at bransjeorganisasjoner og myndigheter bidrar.
Det er en rekke prosjekter i gang for å gjøre digital teknologi mer tilgjengelig for landbruket. I Norge er både landbruksorganisasjonene og en rekke private bedrifter allerede i gang med spennende prosjekter. I EU brukes det årlig over 100 millioner kroner på ulike prosjekter innen digitalt landbruk.
Mulighetene for digitalisering i landbruket dekker mange deler av driften. Mens det tidligere var administrative rutiner som ble digitalisert, er det i dag mer aktuelt å bruke teknologi for å forbedre selve driften. Blant de områdene som det allerede er startet spennende prosjekter er:
Presisjonslandbruket er et begrep som innebærer at sensordata hjelper bonden å ta bedre beslutninger. I stedet for at vanning, sprøyting, innhøsting og liknende styres av bondens magefølelse, kan databaserte systemer fortelle hvor det er behov for ulike aktiviteter.
Et eksempel på dette er sensorer som måler temperatur og fukt i både luft og jord ulike steder på jordet. Kombinert mer åpne være- og klimadata kan dette gi bonden detaljert informasjon om hvilke jorder som har behov for vanning, hvilken mengde vann det er behov for og når det er mest hensiktsmessig å vanne.
Den samme teknologien kan brukes til å redusere bruk av sprøytemidler. Roboter styrt av kunstig intelligens kan redusere forbruket av sprøytemidler med opptil 95%. Samtidig viser erfaringene at størrelsen på avlingene kan øke opptil 40%.
Tilsvarende kan sensordata kombinert med informasjon om strømpriser bidra til å redusere energibehovet og kostnadene i fjøs og låver.
Det er også utviklet droneteknologi som muliggjør fjernovervåking av store områder. Droner med hyperspektrale kamera kan kartlegge store områder fra luften, og gi bonden detaljert informasjon om tilstanden til avlingen gjennom vekstsesongen og fem mot høsting.
Automatisering og robotisering er et område hvor landbruket har kommet har kommet langt. Ny teknologi åpner imidlertid for mange nye muligheter. En rekke nye landbruksroboter har sett dagens lys de siste årene. Der automatisering tidligere var avhengig av spesialiserte maskiner, er de nye landbruksrobotene plattformer som kan utstyres med verktøy for mange ulike oppgaver.
Et område er autonome maskiner, som nevnt over, som analyserer og behandler hver enkelt plante separat. Det reduserer forbruket av sprøytemidler dramatisk, og kan gi betydelig større avlinger.
Det finnes også maskiner også kan plukke bær og grønnsaker. Ved siden av å effektivisere oppgavene og gjøre bonden mindre avhengig av midlertidig arbeidskraft, vil robotene også kunne analysere hvilke bær som bør plukkes når, og dermed bidra til enda bedre kvalitet på produktene som sendes ut til forbruker.
Sortering er også et område som er i ferd med å automatiseres. Kunstig intelligens kan både skille ut dårlige produkter, og kvalitetsbestemme mye raskere og mer nøyaktig enn mennesker.
Produktkvalitet er et område hvor utviklingen har skutt fart de siste årene. Sporbarhet av næringsmidler har allerede eksistert i mange år, men med ny teknologi kan mer detaljert informasjon om produksjonsprosessen bidra både til bedre mattrygghet og høyere produktkvalitet. Innsamlingen vil foregå automatisk, og kunne brukes både til lovpålagt rapportering, beslutningsstøtte for bonden og informasjon til forbruker.
Dialog med forbruker er et område som også har utviklet seg mye de siste årene. Tidligere var dette forbeholdt de store markedsaktørene, men utviklingen av sosiale medier og andre kommunikasjonsplattformer har gjort at også den enkelte bonde nå kan skape sitt eget varemerke.
Forbrukerne blir stadig mer bevisste på opphavet og bærekraften i ressursene vi forbruker. Dette gjelder ikke minst maten vi spiser. Mens det tidligere var de spesielle produktene som kunne skape egne varemerker, er det nå mulig for den enkelte bonde å ha en direkte dialog med forbrukerne.
Historiefortelling gir produktene helt unike egenskaper. Det er ikke bare en Beate-potet, det er DEN poteten som forbrukeren har fått et forhold til gjennom historiene hun har fulgt i sosiale medier.
Sosiale medier har også skapt nye møteplasser mellom produsent og forbruker. REKO-ringer er eksempler på slike møteplasser. Produsenten annonserer sine produkter i lokale Facebook-grupper. Forbrukerne bestiller direkte fra produsenten i gruppen, og varene overleveres på faste steder til avtalte tidspunkter.
Bedre utnyttelse av ressurser er også et område hvor digitalisering kan gi god effekt. Det er allerede vanlig at flere enheter deler på kostbare ressurser i landbruket, men bedre planlegging og utnyttelse av slike felles ressurser kan gi store gevinster.
Digitale plattformer som forenkler leie og utleie av maskiner finnes allerede, men det er fortsatt stort potensial for å forenkle og forbedre ressursdelingen i landbruket. Digital styring kan gjøre at en større andel av ressursene kan deles, og gi bedre utnyttelse av de delte ressursene.
Transportbransjen har kommet langt når det gjelder både flåtestyring og utnyttelse av tilgjengelig kapasitet på de enkelte lastebilene. Et tilsvarende potensial eksisterer også i landbruket.
Tidligere innebar digitalisering store investeringer. Slik er det ikke lenger. Standardiserte løsninger og skytjenester gjør at avansert teknologi i mange tilfeller er tilgjengelig som rimelige tjenester. Mange datakilder er gratis å bruke, og kan enkelt kobles til eksisterende løsninger.
Sensorer, droner og roboter blir billigere hvert år. Avanserte sensorer med standardiserte grensesnitt kan kjøpes for noen hundrelapper og kobles til standardiserte nettbaserte løsninger. Ved å kombinere disse kan bonden får tilgang til avanserte løsninger med minimale investeringer.
Digitalisering i landbruket handler om prosesser, ikke teknologi. Det er arbeidsoppgavene som må stå i sentrum når du skal digitalisere. Teknologien er bare et verktøy.
Det er derfor fornuftig å starte med en gjennomgang med prosessene og arbeidsoppgavene, og identifisere hvor det er flaskehalser eller rom for forbedring.
Gratis ebok:
Er du usikker på om digitalisering er noe for deg og din virksomhet?
Denne eboken gir deg en introduksjon til hva digitalisering er, hvilke muligheter din virksomhet har med digitalisering og hvordan du kommer i gang.